Peru! - Part IV

Amazonas.

Flyturen til Puerto Maldonado (elns) gikk paa under en time, og da vi kom frem ble vi umiddelbart slaatt av at "Her var det varmt."
Det var kanskje ikke saa grusomt varmt i forhold til Lima egentlig, men med en luftfuktighet som aldri gaar under 75% viste Amazonas seg aa vaere nok til aa faa hvem som helst til aa svette.

Saerlig folk fra Norge.
Inntrykk nr. 2 var at her skifter vaeret fort. De forste som gikk ut av flyet (oss) kom frem til terminalen torre, mens de siste var gjennomvaate. Innen vi fikk frem bagasjen vaar hadde det sluttet, startet og sluttet igjen aa regne.

Vi motte guiden vaar som snakket mumlete engelsk og kjorte inn til byen som ligger midt i jungelen. Det er saa mange traer der at man har litt vanskelig for aa fatte at Puerto Maldonado faktisk er en by med nesten 30.000 innbyggere. Vi kjorte inn til byen og kjopte iskrem, og deretter dro vil til baaten vaar.

Baaten var lang, den hadde tak og egentlig plass til 24 personer. Vi var 6. Baatturen tok ca.3 timer. Vi reiste ikke paa selve Amazonaselven, men en av mange "smaaelver". Den fikk fremdeles Glomma til aa likne paa en bekk.
Det var utrolig varmt med saa mye fuktighet i luften. Det, i tillegg til regnstormer som kom og gikk som de ville resulterte i at innen vi endelig kom frem var omtrent alt vaatt.
Vi saa ingen dyr, men landskapet i seg selv var veldig interessant. Bare en gang for har jeg vaert i en ordentlig regnskog, men dette var en annen opplevelse.

Vel fremme sjekket vi inn paa logden og rommene vaare som var vel fine. Myggnetting og alt.
Problemet var at alle hadde rom ved siden av hverandre og felles tak som paa en maate var litt over veggene, saa alt av toalettbesok var ganske lite privat.

For middag gikk vi en runde i junglen med guiden vaar, Estaban. Det var ganske morsomt. Ikke mange store dyr, men nok av forvokste insekter. Inkludert var to typer taranella edderkopp, og flere gresshopper paa storrelse med tommelen min. Mygg var det ogsaa nok av.

MyggA, som visstnok var det sterkeste Norge kunne varte opp med av myggspray og som var middelet jeg skulle stotte meg paa i malariaomraadene i Afrika lovte meg en god beskyttelse mot mygg i ca. 6 timer.
Saann ca. 5 minutter holdt det mot battalionen av mygg som ventet oss i Amazonasjungelen.

Middagen var fyllt potet og smakte helt greit. All maten var godkjent av en ganske eksentrisk gammel dame som eier stedet. Hun gikk rundt og sang, onsket oss velkommen paa fransk, og tok seg en dans mitdt paa gulvet for hun satt seg ned og spiste middag.
Alt sammen med en tam ape paa skulderen.
"Spider Monkey" Yvaine, likte godt aa klatre paa alt som var. Inkludert gjestene.

Dag 2 i jungelen startet vi dagen med en 4 timers gaatur. Man maa nesten se bilder for aa kunne se det for seg, men Blogger er nogenlunde bestemt paa aa ikke la meg laste dem opp.
Uansett; Det er tett med traer og andre slags planter. Det er mye gront, men hvis man ser etter er det utrolig hvor mange farger man kan finne i regnskogen.
Bakken er nesten som i Norge, bare med andre planterester, men store deler av regnskogen staar faktisk under vann. Saerlig i regntiden, som det var naa.

Gigantiske omraader ligger under 10-20cm med vann, og vi var ganske fornoyde med gummistovlene som vi ble anbefalt aa taa paa oss.

Vel fremme ved det vi trodde var en elv, men som viste seg aa vaere enn innsjo, tok vi aarene fatt og rodde oss en runde. I lopet av runden saa vi en kalkun og en cayman
En cayman er en krokodille.
"Everyone who has been to Australia knows that this is a bad excuse for a crocodile." sa Ben.

Naar vi nesten var ferdig med runden begynte det aa regne, og vi rodde som noen helter for aa komme inn til land, bare middels vaate. Lunsj ble foretatt paa en liten hytte, og etterpaa (etter at regnet hadde stoppet.) tok vi fatt paa den 3 timer lange gaaturen hjem.

Av dyr i skogen saa vi egentlig ikke saa mye. Vi saa enda mere insekter - veldig mye mygg, en liten slange som viste seg aa vaere en Gronn Mamba, visstnok veldig giftig, og det var egentlig det. Vi stoppet i en periode fordi Ben var helt sikker paa at han hadde sett en ape. Det var enda en kalkun.

Ved flere anledninger matte vi krysse elver inne i jungelen. Naar det ikke var en bro til stede, og det var ofte, ble kryssingen foretatt paa en tommerstokk.
Jeg liker aa bade, men jeg foretrekker aa gjore det uten kameraet mitt, det maa jeg aerlig innromme. Vi holdt oss godt fast de stedene det var mulig, og balanserte ellers saa godt vi kunne. I lopet av turen hadde vi ingen uhell.

Vi dro paa enda en liten baattur i selve elven vi kom fra for middag, der vi provde aa se noen flere caymans. Vi saa 4 stykker.

Dagen etter stod vi opp og tok baaten tilbake til Puerto Maldonado. Igjen var baatturen paa 3 timer. Paa flyplassen fant vi ut at vi maatte vente i 3 timer for flyet vaart gikk. Lite imponnerte satt vi oss ned paa en restaurant og opplevde et av amazonas-turens hoydepunkter.

Simon, som aldeles ikke liker pulverkaffe og hadde klaget over kaffen gjennom hele turen i junglen bestilte seg det han trodde endelig skulle vaere ordentlig kaffe, og faar servert en kopp varm melk og en pose pulverkaffe. "I don't fucking believe it."
Fantastisk ansiktsuttrykk.

Vi tok flyet til Lima og spise en siste middag med Noelle og Ben. Haaper aa se de igjen i Australia.

Siste dagen i Lima for min del brukte jeg sammen med Simon og Charlotte. Vi tok oss en taxitur til Lima sentrum. Taxien var den minste jeg har sett i mitt liv, og hadde bensintanken i bagasjerommet. Foran oss paa motorveien i 120 kilometer i timen hadde vi en liknende taxi, men denne hadde kulehull bak.

Sikkerheten i selve sentrum viste seg aa ikke vaere noe problem. Her var det politi overalt og iallefall 4 tanks. Vi tok oss en god rundt og spiste lunsj paa en litt tvilsom restaurant. - Vi valgte aa ikke spise gronsakene.

Etterpa dro vi tilbake til hotellet og sov i en 4 timers tid, for jeg tok farvel med Simon og Charlotte og tok taxien til flyplassen. Innsjekking gikk uten problemer, og jeg sovnet ombord paa flyet til San Paulo, Brasil.


---

Det var beretningen om Peru. Neste innlegg kommer til aa inneholde hele serien med hendelser som har skaffet meg mest problemer paa denne turen, og som jeg fremdeles lider for, og antakeligvis kommer til aa kjenne paa kroppen i maanedene som kommer.


E