Peru! - Part III

Dagen etter Lares Trek

Etter det som foltes ut som, og ogsaa var veldig mange timer med gaaing, kom vi faktisk omsider frem til bussen som skulle ta oss ned til sivilisasjonen og en varm dusj. Aldri for har jeg vaert saa glad for aa sette meg selv i livsfare i en buss, men jeg tror alle folte det likedan.

Bussen kjorte som sitt vanlige selv helt ned til en by som ligger like nedenfor Macchu Picchu. Dette var, som man kanskje kan forvente, et realt turisthull.
Alle gatene var fylt med diverse souvernirbutikker, og "Resturant Pizzeria dos Incas! - Pizza, slik Inkaene spiste den!" 'er.
Jeg liker ikke slike steder, men akkurat naa kunne jeg flyttet inn i et hundehus, saa lenge det hadde vegger og en dusj.
Veggene og dusjen fikk jeg isteden ved et helt alright hotell midt i byen. Etter ikke mer enn 15 minutter paa hotellet mottes gjengen igjen, nede i resepsjonen og gikk i samlet flott opp mot Macchu Picchu omradets naturlige varme kilder. Aa ja!

Her snakket vi 32 grader i vannet og servering ved bassenget. Realt turist dette ogsaa selvfolgelig, men det var vann og det var varmt og det var herlig.
Etter et par av de beste timene i mitt liv gikk vi tilbake til hotellet, skiftet og gjorde oss klare til aa dra ut for aa spise. Kl. var 8:45 da vi gikk ut.

Kl. 9:00 blir hele byen morklagt, og vi blir vist opp i en bakgate av en kar med lommelykt, folyte og politiuniform. - Hele byen ovde paa standar prosedyre ved et jordskred. Vi hadde en del morro med det.

Etterhvert, naar det ikke var tegn til at lysene skulle paa igjen, gikk jeg og Nick for aa finne en restaurant i morket. Vi ropte litt og fant Josey og Randall paa en meksikansk restaurant, saa vi samlet troppene der. Skulle visst vaere veldig bra.

Vi fikk bestilt. Alpaca fagitas, for min del. Alpaca er en slags Lama, bare mindre og med ufattelig godt kjott.

1. Det tok lange tider aa faa maten.

2. Jeg fikk ikke drikka mi for etter maten.

3. Jeg fikk ikke alt jeg bestilte.

Maten var forsaavidt god, men hele elendigheten fikk seg en topp da Emily fant en spiker i fagitasen sin.
Ben tente paa alle pluggene.
"No way we're paying for this. That's a fucking nail!"
Restauranteieren provde faktisk aa forklare hvor spikren kom fra. Som om det hadde spilt noen rolle. Ben, Noelle og Emily forlot restauranten umiddelbart uten aa betale.
Vi andre spiste Noelle's Nachos, og bad om regning for bare halvparten av det vi spiste. Det fikk vi ogsaa. :-)

Jeg var endelig i en ordentlig seng kl. 23.00 og fikk ogsaa endelig sove.

E


(Ja, dette gaar litt i biter. Det er fordi det er saa mye aa fortelle, og fordi jeg ikke har evig tilgang til internet. Dermed detter det ogsaa litt etter. Jeg sitter naa paa flyplassen i San Paulo og er ganske forkjolet, og venter paa flyet mitt som gaar om 9 timer (!). Kunne kanskje skrevet mer, men Visa-kort er tabu her i Brasil, og jeg har bare et visst antall US dollars som jeg kan bruke.)